Gjennombrudd i Honduras
Fem måneder etter kuppet som fjerna president Manuel Zelaya fra makta ser det omsider ut til å ha kommet en løsning på den politiske krisa i Honduras. Zelaya har kommet til enighet med kuppleder Roberto Micheletti om en avtale som innebærer at han får komme tilbake til presidentstolen de siste to-tre månedene fram til en ny president overtar i januar. Zelaya vil imidlertid måtte finne seg i å dele makta med kuppmakerne, som nok ikke kommer til å akseptere flere "radikale" reformforslag fra den venstreorienterte presidenten. Det viktigste er at avtalen innebærer at resultata av de kommende president- og kongressvalga vil bli respekterte, noe som vil hjelpe Honduras ut av den internasjonale isolasjonen landet har vært i siden kuppet den 28.juni.
Avtalen blei til etter sterkt press fra Costa Ricas president Oscar Arías, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og USAs Thomas Shannon, viseutenriksminister for "den vestlige hemisfæren". Det er lite sannsynlig at man ville kommet fram til en avtale uten avgjørende press fra amerikansk hold. Barrack Obama har vært opptatt av å gi et nytt og bedre inntrykk av USA i verden, men har til nå blitt sterkt kritisert for å ikke gjøre nok i Honduras-krisa. USA gjorde det etter hvert klar at novembervalget ikke ville bli anerkjent om det blei avholdt under et kuppregime, og dette standpunktet ser til slutt ut til å ha tvunget Micheletti til å gå med på denne avtalen. Det er likevel lite trolig at USA ville insistert på dette standpunktet om ikke verdenssamfunnet for øvrig, og spesielt OAS, har vært så tydelige i denne saka. Det samla internasjonale presset må derfor tillegges stor vekt for å forstå hvordan man kunne komme fram til en slik avtale.
Zelaya kommer ikke tilbake til makta slik Chávez gjorde det etter det to dager lange kuppet i Venezuela i 2002, løfta fram av folkemengdene og i posisjon til å straffe kuppmakerne. Han vil måtte akseptere at han i stor grad blir en leder som må prøve å stabilisere situasjonen fram til hans arvtaker overtar. Det er vanskelig å bedømme Zelayas støtte i folket, da meningsmålinger holdt under et kuppregime som forfølger meningsmotstandere mest sannsynlig vil gi skeive resultat. Han har hatt betydelig støtte blant fagforeninger, menneskerettighetsorganisasjoner og andre på venstresida, men ser ikke ut til å ha hatt nok samla støtte til å kunne sette makt bak krava sine. Slik sett ser denne avtalen ut til å være noe av det beste Zelaya kunne håpe på. Avtalen vil mest sannsynlig sikre han mot framtidige rettsforfølgelser (kuppmakerne mente Zelaya hadde brutt grunnloven) og dermed øke mulighetene for et politisk comeback ei gang i framtida.
For at avtalen skal tre i kraft må først høyesterett si si mening om saka, før kongressen skal debattere og stemme over om Zelaya får ta over som president igjen. Sjøl om det meste tyder på at kongressen vil akseptere avtalen, er ingenting sikkert, og det knyttes spesielt stor usikkerhet til hvordan Michelettis støttespillere i det liberale partiet vil stemme. I øyeblikket spekuleres det i om USA har kommet fram til en enighet med presidentkandidat Porfirio Lobo fra det høyreorienterte Partido Nacional om at deres representanter skal stemme for avtalen for å sikre internasjonal godkjenning av valgresultata den 29.november. Lobo leder på de fleste meningsmålinger og har følgelig gode sjanser til å vinne valget, men uten internasjonal anerkjennelse vil det bli en vanskelig presidentperiode. Det antas videre at Zelaya vil være tilbake i presidentstolen før 10.november, men her er ingenting offisielt enda.
Hva innebærer avtalen for de demokratiske utsiktene i Honduras og regionen for øvrig? Zelaya sier sjøl at avtalen er en seier for det honduranske demokratiet, men det kan spørres hva slags presedens kuppet setter. På den ene sida lyktes kuppet i å stoppe en tydelig venstreorientert politikk. På den andre sida blei kuppet unisont fordømt i verden, noe som førte til en politisk og økonomisk isolasjon som neppe tjente interessene til kuppmakerne. Hva slags lærdommer tilsvarende høyreorienterte krefter i andre latinamerikanske land vil trekke av Honduras anno 2009 er foreløpig uvisst. Det er uansett en viktig seier at Zelaya etter alle solemerker blir gjeninnsatt, og det er å håpe at de problema kuppregimet til Micheletti har støtt på vil heve lista for kuppkonspiratører i framtida.
Hvis alt går etter planen, skal det altså velges en ny president, nye kongressrepresentanter og nye kommunestyrer den 29.november. Hvilke muligheter har venstresida til å vinne tilbake makta ved det kommende valget? Det er i øyeblikket seks kandidater til presidentvalget, hvorav de viktigste er nevnte Lobo fra Partido Nacional (PN) og Elvin Santos fra Partido Liberal (PL). To mindre høyreorienterte partier stiller og med kandidater, mens venstresida foreløpig har to kandidater: Den uavhengige Carlos Reyes og Cesar Ham fra venstrepartiet Unificación Democrática. De siste meningsmålingene gir Lobo en klar ledelse over den liberale kandidaten Santos, mens Reyes ligger best an av de venstreorienterte kandidatene. Det spekuleres i om Reyes og Ham vil slå seg sammen for å øke venstresidas muligheter, men alt tyder likevel på at venstresida er klart på defensiven foran dette valget. Venstresida har heller ingen sterke tradisjoner i et land som lenge har vært dominert av de to høyrepartiene PL og PN. Zelaya kommer sjøl fra det liberale partiet og det er mulig at det beste håpet for framtida er at en tilsvarende venstreorientert kandidat som Zelaya kan vinne fram gjennom PL. I øyeblikket tyder alt på at høyresida kommer til å vinne valget, men kuppet mot Zelaya kan ha bidratt til å samle venstresida, blant annet gjennom paraplyorganisasjonen mot kuppet, la Coordinadora de Resistencia Popular (CNRP), noe som kan skape økte muligheter for politisk endring på sikt.
Kilder:
http://www.ipsnews.org/news.asp?idnews=49083
http://www.bbc.co.uk/mundo/america_latina/2009/10/091031_2116_pacto_secreto_gm.shtml